Vancouverisme





vancouver


I Norge har vi lenge kost oss alene på gårdene våre. På grunn av geografien har det vært mange små og spredte gårder i landet vårt. Vi har likt oss alene, og dette kommer gjerne til uttrykk i moderne arealplanlegging og byutvikling. Jeg har tidligere skrevet om Stavanger og problemstillinger i forhold til kollektivtrafikk, men nå skal jeg skrive litt generelt om norsk arealplanleggingstradisjon og problemene rundt den. Trenger virkelig alle en stor enebolig og tilsvarende hage? Hva om vi kan utnytte utbyggingsarealene våre bedre og skape felles møteplasser i form av rekreasjonsområder, og samtidig verne jordbruksarealet vårt (som vi har lite av i Norge)?

Jeg har nylig blitt frelst. Jeg surfet rundt på nettet og leste om byplanlegging og samferdsel - plutselig fant jeg noe interessant. Det heter Vancouverism og er egentlig et svar på frustrasjonen min. I Vancouver har de klart å konsentrere befolkningen sin og derfor også spart verdifull landbruksjord. Vancouver rangeres også som en av verdens beste byer å bo i (f. eks i BusinessWeek). Tetthet betyr altså ikke nødvendigvis et trist liv. Det kan bety et bedre liv for mange i et moderne samfunn med mangel på tid.

I Vancouver finnes ingen store motorveier som går gjennom eller mot byen fra omliggende områder. Befolkningen og byplanleggere har stått sammen i kampen for en levende og tett by der hovedfokus skal være på kollektivtransport og offentlige tilgjengelige områder. Vancouver står alene som en by i Nord-Amerika der tetthet er mottoet, og ikke "urban sprawl". Skrekkeksempelet på urban sprawl er Los Angeles, som sliter med å kunne tilby innbyggerne sine bra nok infrastruktur og bygger ut eneboligområder i alle retninger, uten noen som helst form for overordnet plan. Det skal derimot sies at hovedtransportmiddelet i Vancouver fortsatt er bil.

Mange byer i Norge har urban sprawl som et forbilde. Bergen er en by som kan sammenlignes med Vancouver, ikke når det gjelder befolkningstall, men geografisk plassering. Vancouverismen sprang ut fra konteksten byen befant seg i: blant høye fjell og innsjøer. Befinner ikke Bergen seg blant høye fjell og fjorder? Hvorfor har man da bygget ut store områder med eneboliger sør for sentrum mot Nesttun og Flesland? Dette er et eksempel på dårlig dømmekraft og planlegging. Nå er veiene inn mot sentrum stappfulle og har ikke kapasitet til alle som ønsker å kjøre til jobb. Dessverre for Bergen er ikke mulighetene for effektiv kollektivtransport like store som i Vancouver. Tettheten mangler, og busser kan ikke kjøre til hvert eneste nes. Hadde befolkningsveksten skjedd nærmere sentrum og vært tettere, kunne bybanen vært bygget ut tidligere, og kanskje til og med under jorden som et moderne metro-system. Bybanen vil kunne ta noe av trafikken, men ikke nok - trafikkøkningen på veiene vil øke i takt med utbyggingen av nye eneboliger.

Se til Vancouver!

3 kommentarer

Sol

18.okt.2009 kl.18:35

WOHA

21.feb.2011 kl.22:14

Interessant. Har tillatt meg å linke blogginnlegget ditt til min http://urbanmetusalem.blogspot.com/

tjomsas

01.apr.2011 kl.15:24

Anonym: Det må du veldig gjerne gjøre! Jeg har dessverre vært lite aktiv på blogg.no, men skal forsøke å oppdatere litt.

Bra at du likte innlegget mitt. Jeg skal lese på bloggen din, den virka interessant :). Litt for få innlegg om klær og one-piece, men jeg tror jeg overlever :).

Skriv en ny kommentar

tjomsas

tjomsas

22, Stavanger

Kategorier

Arkiv

hits